Julie og Andreas – Like før

IMG_0837

Sommeren er omsider slutt, og for oss betyr det at bryllupet nærmer seg. Om noen dager er vi faktisk gift! Helt sykt å tenke på. I sommermånedene har det blitt litt sporadisk planlegging mellom slagene. Med en kommende mann som har vært på jobb i fem uker, og som “alenemamma” med turnusarbeid, har det ikke vært mye tid eller energi til overs. Så denne siste uken har vi en god del småting som må ordnes. Lykken i alt dette kaoset har vært en superdyktig planlegger som har hatt stålkontroll på alt og sagt hva jeg må ordne, og en vaskehjelp som jeg elsker av hele mitt hjerte.

Nervene begynte ikke å komme før de plutselig meldte sin ankomst for en måneds tid siden. Jeg har vært heldig å slippe unna marerittene som jeg har hørt rykter om at mange får. Det varte helt til forrige uke da mareritt ble til virkelighet for min del: på en eller annen måte klarte jeg å anskaffe meg helvetesild, som vil si et mindre pent utslett på ryggen – hvor kjolen SELVFØLGELIG ikke dekker. Legen turte til og med å insinuere at det kom av stress. Vel vel…. Jeg ble ikke mindre stresset da jeg fikk beskjed om at det kunne ta to-tre uker før det forsvant. Just my luck! HELDIGVIS har det roet seg – til min store glede og eget stressnivå. Samboer mente jeg hadde overdrevet en god dose da han fikk se det. Det kan diskuteres! Noen humper (bokstavelig talt) på veien må en tåle.

Men over til noe litt finere…

Nå når dagen er såpass nærme, sitter jeg med en uvirkelighetsfølelse og klarer ikke helt å forstå at jeg snart er gift. Det blir så latterlig fint å kunne få lov til å gifte seg med den fineste mannen jeg vet om. Tenk at det skal være oss to for evig og alltid. Ganske fin tanke i grunn. Samtidig som jeg gleder meg, er nervøs og spent. Alt på en og samme tid! Det er mye følelser i sving om dagen, med andre ord.

Det eneste som gjenstår nå, er å øve på talen, uten å grine. Ønsk meg lykke til!

Julie

Foto: Irene Lovund

Skriv din kommentar