Julie og Andreas – En annerledes morsdag

Mange jenter ser nok for seg at et frieri er som en dans på roser, med både stearinlys og champagne. Jeg, derimot, hadde ikke sett for meg det, ei heller fikk jeg det.

Julie og Andreas - en annerledes morsdag // Nordiske Bryllup / Nordic Weddings, photo by Lillian Nordbø

Samboeren min, Andreas, er av den typen som ynker seg hver gang jeg kommer med forslag om film, for det er som regel en romantisk komedie. «Klok av skade», er det ikke det man sier? Han er det jeg vil kalle en “hverdags- romantiker”. Han kan plutselig komme hjem med blomster på døren, eller sende blomster når han er på jobb. Og som jente, så smelter jo jeg fullstendig. For det er vel ingenting som er mer romantisk enn å vite at man blir satt pris på – hverdager, merkedager, eller hva det måtte være.  Jeg har vært så heldig å være samboer med denne fantastiske mannen i over fem år. Og sammen har vi skapt et liv. Vi er nå en familie på tre (fire), med en sønn på to år og en hund på fem. Vi har fått oss både stasjonsvogn og rekkehus på en barnevennlig plass. Riktig så voksen! Så, å si at et frieri ikke lå i luften, ville vært å lyve.

Lenge hadde jeg spurt samboeren min om når vi skulle gifte oss, men som svar fikk jeg alltid at den ringen jeg hadde sett meg ut, var så dyr at han måtte spare en god stund for å få råd til den. Så jeg tenkte i mitt stille sinn at det kom til å ta tid.

Julie og Andreas - en annerledes morsdag // Nordiske Bryllup / Nordic Weddings, photo by Lillian Nordbø

Frieriet husker jeg som om det skulle vært i går – hvert fall deler av det. Det var 14. februar 2016. Min aller første morsdag og ikke minst Valentinsdagen. Jeg hadde ikke sett for meg noe stort denne dagen, da jeg hadde klart å få århundrets verste influensa. Som de foregående dagene startet jeg med å ligge helt utslått i sengen. Denne morgenen hadde Andreas og Mathias, sønnen vår, stelt i stand pannekakefrokost for å feire morsdagen. De hadde dekket bordet så fint, og det sto nye roser både på bordet og på peisen. «Heldige meg», tenker jeg nå, men akkurat da var jeg så dårlig at jeg så vidt klarte å registrere noe spesielt. Det endte med at jeg midt i måltidet måtte reise på legevakten.

Denne kvelden hadde jeg planlagt å slå meg fullstendig ut med medisiner – bare for å få slutt på elendigheten for en stund. Det jeg ikke visste, var at Andreas hadde andre planer. Og det hadde han hatt siden jeg forlot frokosten. Mens jeg sitter der i min egen boble og hiver i meg paracet, begynner Andreas å snakke. Jeg husker egentlig ikke hva han sa, men det jeg fikk med meg, var at han dro frem en rød, liten boks. Oppi den boksen lå det en nydelig diamantring. Jeg ble så paff at jeg mistet evnen til å snakke et lite sekund (noe som sjelden skjer). Det tok såpass lang tid at Andreas, stakkars, måtte spørre om jeg hadde tenkt å svare ja. Og svaret ble selvfølgelig «JA!».

Julie og Andreas - en annerledes morsdag // Nordiske Bryllup / Nordic Weddings, photo by Lillian Nordbø

Jeg kunne ikke dy meg for å spørre om han absolutt MÅTTE fri når jeg så ut som «en dass». Jeg kunne ærlig talt ikke huske sist jeg hadde dusjet, og det føltes som jeg var blitt påkjørt av en traktor. Han svarte at han hadde hatt en plan om å fri under frokosten, men da forsvant jeg så fort at han ikke fikk muligheten. Dessuten hadde han hatt ringen siden desember, og han var redd for at jeg kom til å finne den når han skulle ut og reise igjen like etterpå. 

Det ble et minnerikt frieri som jeg alltid må le litt av når det fortelles. For romantisk var det ikke, men tanken bak vil jeg jo si var og er romantisk.

Heia hverdagsromantikk!

-Julie

 

Foto: Lillian Nordbø

Skriv din kommentar