Kristine og Sindre – forloverne og gode venner

Nordiske Bryllup, foto C.W.Rosenhoff
Etter at jeg hadde forlovet meg, skulle jeg velge forlovere. Det var komplisert. Skal man ha to? Skal man ha en? Hvem skal man velge? Det er jo en tillitserklæring.

Når man har flere gode venninner, kan valget bli vanskelig. Jeg bestemte meg for å ha en barndomsvenninne som jeg har kjent så lenge jeg har levd. I tillegg ønsket jeg å ha en som ser meg mye i hverdagen, og som jeg har studert sammen med. Vi har gjort mange gode erfaringer sammen. Hun hadde giftet seg året før og visste følgelig alt som måtte gjøres de neste månedene.

Til jul pakket jeg opp en gave fra henne. Det var en nydelig, håndlaget ekteskapsbok. Min venninne hadde fylt inn mye fra før, men det var også blanke sider – her kunne jeg fortelle det jeg ønsket.

På første side sto det:

”Kjære Kristine. Boken du nå holder i hånden, er fullstappet med god lesing, og selvfølgelig rom til egen skriving. Dette er en bok full av kjærlighet! Ekteskapsråd, gullkorn, visdomsord og brev fra gode venninner. I tillegg er den selvfølgelig krydret med noen bilder. Hope you like it!”

Det har vært en nydelig følgesvenn. Jeg har selvfølgelig måttet skrive om selve forlovelsen, brudekjoleprøvingen og opplevelser og tanker underveis. De blanke sidene har vært morsomme å fylle inn, for her kan jeg skrive ned det som en gang blir minner. Det er lett å glemme morsomme detaljer når man er forlovet i et år.

For hver måned har jeg åpnet et brev fra en ny venninne. Brevene har inneholdt opplevelser og minner og ting venninnene mine har villet dele med meg. Ekteskapsboken har vært nydelig å ha fordi jeg hver eneste måned har fått et overordnet perspektiv på hele bryllupsplanleggingen. Uansett hvor mye praktisk som har måttet gjøres, har jeg fått en påminnelse om at relasjonene mine i livet er det viktigste, og hele tiden blitt minnet på hvorfor jeg gifter meg.

Venninnene mine arrangerte tidenes fest for meg. Igjen ble jeg minnet på at relasjonene i livet mitt er viktigere enn all verdens detaljer – som en brud ofte kan henge seg opp i bryllupsplanleggingen. Det viktigste er ikke hvor bra jeg ser ut på selve dagen, men at jeg kjenner meg skikkelig, skikkelig bra.

For meg har dette vært det beste både med ekteskapsboken og festen: å stadig bli minnet på at det finnes mange mennesker som er glad i meg og som gleder seg over at jeg, den 20. august, skal gifte meg med mannen i mitt liv.

Jeg har aldri vært nærmere.

 

 

Foto: C.W.Rosenhoff
Styling: Elisabeth Graff Espevoll og Vilja Ruotanen

Skriv din kommentar