En ring

nordiske bryllup - en ring

J eg husker hånden min ble så fin da den fikk en ring å bære.
Jeg hadde jo hatt ringer før, men ingen verdifulle ringer.
Verken av økonomisk verdi eller av affeksjonsverdi.
Men fra den dagen jeg sa ja, hadde hånden min begge deler.
Det var som om hånden gikk foran meg inn i rommet.
Jeg følte jeg kunne bli usynlig, så lenge verden kunne se hva hånden min bar.
Ringen i seg selv er nydelig.
Tung, bred, med struktur.
En stor diamant. En spennende kontrast på en damehånd.

Det vakreste var alt den symboliserte.
For hver bevegelse jeg gjorde ble jeg minnet på det.
Jeg var ikke vant til å ha noen ring på hånden.
Derfor kjente jeg den hele tiden.
At jeg hadde sagt ja.
At jeg endelig hadde funnet den jeg ønsket å love å elske og ære.
Og dele livet med.

Fem år senere er diamanten like blank.
Gullet er litt mattere.
Jeg kjenner den ikke ved hver bevegelse lenger.
Den går heller ikke først inn gjennom dørene.
Ringen har blitt en del av meg.
Vi harmoniserer.
Balanserer sammen, i samspillets dobbeldans.
Og jeg bærer den med stolthet.
Den har gitt meg så mye lykke.
Og trygghet.
Den er min, den ringen.
For resten av livet.

nordiske bryllup - en ring Foto: Lena Nielsen Geving
Redigering: C.W.Rosenhoff

Skriv din kommentar